Katrine Homdrum er nylig ansatt som høgskolelærer ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
– Katrine er utdannet sykepleier med spesialisering innen eldreomsorg og har lang erfaring innen bruk av musikkbasert miljøbehandling i kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi har lenge leid inn Katrine til å undervise på kursene våre, og er jeg glad for vi får styrket det faglige teamet ved senteret med hennes kompetanse sier Marit Stranden, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Katrine blir en del av et faglig team på tre personer. Sammen med universitetslektor Charlotte Stav og universitetslektor Helene Waage, vil hun undervise i musikkbasert miljøbehandling på ulike kurs- og utdanningstilbud.
Bli kjent med Katrine
Hvilke arbeidsoppgaver har du ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg?
På senteret underviser jeg i musikkbasert miljøhandling på ulike kurs- og utdanningstilbud som videreutdanningene ved Nord universitet, på samlingsbaserte kurs i kommunene og på ABC-opplæringen. I tillegg til å lære bort metoden og verktøyene, deler jeg erfaringer fra å implementere og holde metoden i bruk over tid i en kommune.
Hva er det beste med jobben din?
Det beste er at jeg får være med å spre kunnskap om bruk av elementene i musikkbasert miljøbehandling til ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Det er så fint å se at kompetanse bygges. Jeg tror at denne ressursorienterte måten å jobbe på blir et viktig verktøy i arbeidet med å skape bærekraftige tjenester i fremtiden.
Når tok du kurs i musikkbasert miljøbehandling?
Jeg tok samlingsbasert kurs i 2016 og fortsatte med høyere utdanning i musikkbasert miljøbehandling i Levanger i 2017.
Hvorfor tok du kurset?
I 2016 var vi en gruppe på sju personer fra kommunen som tok samlingsbasert kurs i MMB. Vi hadde fått en forståelse av at metoden var et glimrende verktøy i møtet med sårbare mennesker i helse- og omsorgstjenesten.
Hva lærte du i løpet av kurset og hvordan tok du i bruk den nye kunnskapen?
Da jeg tok samlingsbasert kurs i 2016, var vi både ansatte og ledere sammen på kurset som lærte metoden sammen. Vi var begeistret over resultatene kurset ga der helsepersonell tok i bruk enkle og virksomme miljøtiltak som primærbehandling. I etterkant tok vi metoden i bruk på sykehjemmene, og vi holdt interne opplæringskurs for andre ansatte slik at alle ble kjent med metoden. Samtidig ser jeg at det over tid krever en innsats å holde det systematiske arbeidet ved like.
Noe av det vi lærte om og som jeg underviser i nå er hvordan du skal få til en vellykket implementering av MMB på arbeidsplassen. Vi ser f.eks. at arbeidet må være forankret i ledelsen, du må ha tilstrekkelig kompetanse om metoden og det må være satt av nok tid og ressurser til kompetanseheving og arbeid med metoden.
Har du en opplevelse med MMB som har gjort spesielt inntrykk på deg?
Jeg har hatt mange gode opplevelser med bruk av musikk, sang, bevegelse og berøring, men jeg husker særlig godt en situasjon der vi kartla musikkpreferansene til en eldre dame med demens. Hun var generelt urolig, også under kartleggingen, men vi fant likevel flere låter som vi kunne legge til spillelista. Da vi var ferdige, fikk jeg lov til å holde på føttene hennes. Hun slappet av umiddelbart. Blikket var klart, og hun klarte å uttrykke at det var godt. Jeg var hos henne i ca. 20 minutter og hun satt fredelig og tok imot. Det var en sjelden opplevelse, og en tydelig indikasjon på at berøring hadde svært god effekt på henne.
Hvem passer samlingsbasert kurs i MMB for?
Jeg mener at samlingsbasert kurs er ideelt for ledere og ansatte som ønsker å lære metoden godt nok til å kunne ta elementene i bruk systematisk. Ansatte som har lært metoden gjennom samlingsbasert kurs vil kunne fungere som ressurspersoner for andre ansatte, med tanke på å spre metoden.
Er det noe annet du ønsker å dele?
Jeg vil gjerne understreke at musikkbasert miljøbehandling er fantastisk når det gjelder å møte «hele mennesket». Metoden er snill og mild, og dessuten ressursorientert. Slik jeg ser det, utgjør MMB derfor et viktig bidrag i arbeidet med å vri innsats fra behandling til forebygging, og det kan til og med virke helsefremmende for de ansatte.
