Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling stod høyt på listen da årets Erfaringsseminar i Musikkbasert miljøbehandling ble gjennomført 24. mai.
Paneldebatten ble trukket frem som det mest interessante og lærerike i tilbakemeldingene etter seminaret. Her fikk deltakerne høre fra de som jobber med MMB daglig. De som har jobbet med det i over 20 år og de som nettopp har startet med å implementere metoden.
Hva fungerer? Hvilke suksesshistorier har de å fortelle? Hvilke utfordringer har de møtt og hvordan har de overvunnet dem? Hvordan har de gått frem for å implementere MMB på arbeidsplassen? Hvordan har MMB påvirket arbeidshverdagen deres?
I paneldebatten deltok:
- Kristin Nøst, avdelingsleder ved Ytterøy Helsetun.
- Helene Jøssund, fagrådgiver ved Trondhjems hospital.
- Ruth Elisabeth Engøy, leder ved Meierigården.
- Cecilie Andreassen, avdelingsleder ved Lillehammer helsehus.
- Siv Anita Moseng, vernepleier ved Lillehammer helsehus.
MMB må være forankret i ledelsen
Engøy trekker frem ledelsesforankring som et av de viktigste suksesskriteriene for en vellykket implementering av MMB. Dette støttes av de andre paneldeltakerne.
– Vi har hatt en leder som har jobbet hardt for at vi skal få metodene i musikkbasert miljøopplæring inn i våre arbeidsrutiner. I tillegg var hun med som deltaker på kurset i MMB sammen med oss, noe som gjorde at vi fikk et felles utgangspunkt og en felles forståelse, forteller Moseng.
En felles opplevelsesverden
For å skape motivasjon blant de ansatte til å ta i bruk metodene i MMB har det vært viktig å legge til rette for at ansatte og brukere skal få bygd opp et tillitsforhold til hverandre. Det kan skje gjennom å gjøre hyggelige ting sammen, som f.eks. gå på tur, delta på bingo, lytte til musikk, gå i kor, plante blomster eller lignende. Men hvordan får man tid til dette?
– Det handler om å frigi tid for hverandre, forteller Jøssund.
– Og det handler om å gå gjennom premissene for arbeidsrutiner og gjennomføring av MMB og andre aktiviteter, og tilpasse disse til den gruppen du til enhver tid har ansvar for, sier Nøst.
På Lillehammer helsehus har de innført egne aktivitetsansvarlige og sett nærmere på hvordan de kan frigi tiden deres.
– Vi har jobbet med rutiner og vi har organisert arbeidsoppgavene våre slik at de som har ansvaret for aktivitetene kan konsentrere seg om det. De skal slippe å gå rundt med dårlig samvittighet for alt annet som burde vært gjort, forteller Andreassen.
De ansatte synes dette har fungert godt. De aktivitetsansvarlige kan konsentrere seg om planlegging og gjennomføring av aktivitetene med brukerne, og de andre som er på jobb får jobbet mer effektivt med de andre arbeidsoppgavene når brukerne er på aktivitet.
Faglig påfyll
I tillegg til en paneldebatt og en caseoppgave fikk deltakerne faglig påfyll fra prosjektledere og veiledere innen opplæringsprogrammet i musikkbasert miljøbehandling:
- Prosjektleder Vegar Rangul presenterte status og muligheter for opplæringsprogrammet.
- Kari Batt-Rawden delte evalueringen av opplæringsprogrammet og viste hvordan systematisk bruk av sang og musikk gir nedgang i bruk av psykofarmaka.
- Charlotte Stav presenterte hvordan hun jobber med et korprosjekt i hjemmetjenesten.
- Helene Waage presenterte ulike former for hverdagssang som samværsressurs for mennesker med demens og deres nære.
Neste års Erfaringsseminar i musikkbasert miljøbehandling er satt til 16.-17. april 2024. Mer informasjon kommer.