SANG OG MUSIKK HJELPER PERSONER MED DEMENS

I de senere årene har ulike miljøtiltak og nye måter å møte pasientgrupper på vist seg å ha god effekt på behandling, trivsel, medikamentbruk og personellressurser. Nyere studier viser at når ansatte får mulighet til å bruke sang og musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens eller mot utagering ved stell og daglige aktiviteter (Myskja 2012 og Sandell 2013). Bruk av sang, musikk og andre kulturtiltak i omsorgsarbeidet er forankret i Stortingsmelding 29 (2012-2013) Morgensdagens omsorg, kap 5.2.1. Trykk her for å lese stortingsmeldingen på regjeringens nettside.

Det kan være flere grunner til at sang, musikk, rytmisk trening mv kan være særlig egnet til å konkretisere dette fagfeltet, noe som er nedfelt i forskningen i feltet. I lista under finner du noe av det som er grunnlaget for utviklingen av Musikkbasert miljøbehandling:

  • Det foreligger empiri og forskningsrapporter som indikerer at sang, musikk og andre kulturuttrykk kan bremse funksjonsfallet ved demens og stabilisere kognitivt nivå, inkludert sosial funksjon, selvtillit og dagliglivets funksjoner (ADL) (Raglio & Gianelli, 2009).
  • Det er dokumentasjon på at sang og musikk kan ha betydning som støttebehandling av uro og andre sentrale symptomer hos personer med demens (Gerdner, 2000, Ridder et al., 2013).
  • Musikk har vist betydning som en alternativ kommunikasjonskanal hos sykehjemspasienter med kognitiv svikt, døende og andre pasientgrupper med svekket språkfunksjon (Myskja, 2005).
  • Musikk er en egnet forståelsesmodell, og gir et godt utgangspunkt for å systematisere ikke-medikamentelle tiltak (Witzke, 2008).
  •  Sang og musikk har få bivirkninger og kontraindikasjoner, og er egnet til å kombinere med medikamentell og kirurgisk behandling, og med andre miljøtiltak (Sherratt, Thorton & Hatton, 2004).
  • Musikk kan være en miljøfaktor som kan styrke det demensforskeren Tom Kitwood kallerpersonhood” – et begrep som sammenfatter en opplevelse av identitet og menneskeverd (Kitwood, 1997).
  • Aktiv deltakelse i musikkaktiviteter kan redusere forekomsten av demens (Verghese et al., 2003), øke livslengde (Bygren, Konlaan, & Johansson, 1996) og gi økt livskvalitet (Bowling, 2005).
  • Sang og musikk kan gi oppmuntring til pårørende og bedre ansattes tilfredshet i arbeidssituasjonen (Gotell, Brown, & Ekman, 2009). Musikk kan øke trivsel og motivasjon både for pasienter/brukere og pleiere (O`Connor et al., 2009).
  • Både passive (lytting til selektert musikk) og aktive (sang, dans og bevegelse) metoder kan bidra til mestring og symptomlindring (Clair, 2002).
  • Musikk og musikkterapi kan bidra til å aktivere pasienter, ansatte og pårørende og styrke en ressursorientert tilnærming til behandling (Aasgaard, 2006)
  • Musikk kan styrke identitet (Ruud, 1997), gi større handlingsrom (deNora, 2000) og styrke forbindelseslinjer i institusjoner og lokalsamfunn (Stige et al.,2009).