Mens du venter...
Les om hva som skjer om Musikkbasert miljøbehandling
Fornøyde deltagere etter kurs i Musikkbasert miljøbehandling
Den 19. april hadde de 23 kursdeltakerne fra Lillehammer kommune og Øyer kommune sin siste […]
Les mer »
Ledige plasser på videreutdanning innen kultur og helse
Vi har noen ledige plasser på samlingsbasert videreutdanning i «Kunst og kultur i helse og […]
Les mer »
Nytt kor på Hølonda inspirert av NRK-serie
Like etter miljøterapeut og aktivitør Charlotte Stav, så første episode av Demenskoret på NRK, startet […]
Les mer »
Den 19. april hadde de 23 kursdeltakerne fra Lillehammer kommune og Øyer kommune sin siste samling i Musikkbasert miljøbehandling.
I løpet av kurset har deltakerne lært metoder og verktøy slik at de systematisk kan benytte musikk, sang og bevegelse i daglig omsorg av eldre og personer med demens.
– Flere av deltakerne brukte sang og dans på jobb fra før, men i løpet av dette kurset har de lært å bruke det systematisk og ikke minst hvordan de kan utnytte metodene enda bedre, forteller Marit Stranden, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.
Ved å jobbe mer systematisk vil deltakerne ta i bruk observasjon, kartlegging og utforming av individualiserte tiltak, kartlegging av musikksmak, og samtaler med pasienter og pårørende for at musikken skal kunne gi størst mulig effekt.
– Musikkbasert miljøbehandling har lagt grunnlaget for arbeidet vårt, og blitt et viktig bidrag i verktøykassa vår, forteller Hanne Mette Aarnes fra Lillehammer rehabiliteringssenter.
Erfaringsdeling
Gjennom å presentere hvordan de forskjellige gruppene har jobbet med MMB siden sist samling blir det god erfaringsdeling på tvers av arbeidssted. Hvilke tiltak fungerer på andre avdelinger? Hvordan dokumenteres bruk av MMB? Hvordan kan man inspirere gode kolleger? Hvilke hindringer har andre møtt på veien og hvordan har de løst det?
– Det har vært utrolig artig å få følge kursdeltakerne på dette kurset. Presentasjonene viser at de har gått inn i metoden, sett og forstått at MMB fungerer. Utsagn som «vi jobber smartere», «vi utgjør en forskjell» og «vi har det så gøy på jobb» sitter igjen hos meg, og viser at MMB ikke bare hjelper pasientene deres, men også dem selv, sier fagveileder Charlotte Stav.
– Jeg er rett og slett stolt over hva de har fått til. Dette er erfaringsdeling på sitt beste!
Jobber smartere
Deltagerne vet nå hvordan de kan bruke musikkbasert miljøbehandling systematisk for å skape en meningsfylt hverdag for sine pasienter, hvordan de kan bruke musikk til å dempe uro, motivere og skape fysisk aktivitet. Deltakerne har også kjent hvordan MMB bidrar til å lette arbeidet, bidrar til bedre arbeidsmiljø og økt arbeidsglede, noe evalueringene etter kurset viser:
– Vi jobber mye smartere nå. Nå er jeg ikke trøtt når jeg kommer hjem etter vakta.
– Før måtte vi være tre ansatte og 45 min for å stelle N.N, nå går det bra med en eller to ansatte og 15 min.
– Dette engasjerer de ansatte. De har noe å glede seg til utover det vanlige på vakta.
– Jeg klarer nå å holde ut på jobb, for jeg ser i større grad etter det positive og gode i hvert enkelt menneske. Jeg fokuser på nytten av det jeg gjør, selv om det er små ting.
– Musikk blitt en mye større del av hverdagen vår, og vi bruker musikken mer systematisk enn før og det er takket være dette kurset. Dette har skapt glede hos både ansatte og pasienter.
– Vi ble så inspirert av Trim og trall opplegget til Dagsenteret på sist samling, så nå har vi tatt i bruk Trim og trall vi også, sier en ansatt ved Lillehammer helsehus.
I vår ressursbank finner du flere verktøy du kan ta i bruk. Last ned øvelser til Trim og Trall her >>
MMB baner vei for flere aktiviteter
I tillegg til å ha tatt i bruk sang og musikk i større grad, har deltakerne også startet opp andre aktiviteter, til stor glede for pasienter, pårørende og ansatte. Ikke alle aktivitetene passer for alle, men at det er viktig at alle får muligheten til å delta på noe som gir dem glede.
I løpet av kurset har jeg lært masse om mennesket, hvordan vi responderer på musikk og hvordan musikk kan bidra til å skape en meningsfylt hverdag for pasientene våre. Men jeg har også blitt inspirert til å innføre nye, morsomme aktiviteter på avdelingen som alle får glede av, sier en av deltakerne.
– Nøkkelen er å se og kjenne igjen mennesket, og kunne tilpasse for den enkelte. Individuell tilpasning er essensielt, og små tiltak kan ha stor virkning, sier Audun Myskja
Fra hver gruppe kommer det gode eksempler på aktiviteter de har startet opp på arbeidsplassene sine:
- Såtraller: Pasientene får være med å så frø, vanne og stelle blomster.
- Kinosal på avdelingen: Setter opp en filmvisning på et egnet rom og serverer popcorn.
- Egen velværedag: Her får pasientene mulighet til å klippe seg, stelt negler og sminket seg, samtidig som favorittmusikken spilles i bakgrunnen.
- Lek for aktivisering: Leker med plastballer, bowlingsett, erteposer eller ballonger.
- Dans og bevegelse
- Avslappingsrom: Her kan pasienter som har behov for å skjermes eller behov for å være alene slappe av i gode stoler og lytte til sin favorittmusikk.
- Ønskekonsert: Pasientene får velge sanger og dette går på rundgang.
En av gruppene på kurset har samlet alle aktivitetene i en aktivitetsansvarligbok, slik at ukens aktivitetsansvarlige kan hente inspirasjon. I denne boken finner de forslag til ulike aktiviteter og estimert tid.
Veien videre
Deltakerne har nå godkjent 45 timer for helse- og ledelsesfag inn i klinisk fagstige, og metoden er allerede i bruk på arbeidsplassen. Vi håper deltakerne holder kontakten med hverandre og fortsetter den gode erfaringsdelingen. De har også mulighet til å dele erfaringer, stille spørsmål, diskutere og bli kjent med andre på facebookgruppen «Erfaringsdeling Musikkbasert miljøbehandling». Denne gruppen er åpen for alle som er interessert i miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse. Vi arrangerer også et åpent erfaringsdelingsseminar i mai.
Les mer om Erfaringsseminaret i Musikkbasert miljøbehandling >>
Les mer »
Vi har noen ledige plasser på samlingsbasert videreutdanning i «Kunst og kultur i helse og omsorg» og «Musikkbasert miljøbehandling». Nye søknadsfrister: 1. september 2023 (Nord universitet) og 15. juni (NTNU Gjøvik).
Kunst og kultur i helse og omsorg
Har du lyst til å lære metoder som kan prege framtidas helse- og omsorgsarbeid? Ved å bruke kunst og kultur systematisk, kan du få en lettere arbeidshverdag med flere nye verktøy i innerlomma. En faglig boost for deg som har stått og fortsatt står i en arbeidssituasjon som krever mye.
Kunst og kultur i helse og omsorg ved Nord universitet, Campus Levanger, 15 studiepoeng. Samlingsbasert videreutdanning.
Lær miljøbehandling med integrert bruk av kunst og kultur; kunnskapsgrunnlaget, eksempler og praktisk utprøving
Søknadsfrist: 1. september 2023.
Les mer om og søk på videreutdanningen “Kunst og kultur i helse og omsorg” >>
Musikkbasert miljøbehandling
Har du lyst til å lære metodene som kan prege framtidas helse- og omsorgsarbeid? Ved å bruke musikk, sang og bevegelse som et arbeidsverktøy kan arbeidsdagen bli lettere og enda mer inspirerende. Dette er nyttige verktøy for deg som jobber innen helse i en krevende tid.
Musikkbasert miljøbehandling ved Nord universitet, Campus Levanger, 15 studiepoeng. Samlingsbasert videreutdanning.
Lær miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse; kunnskapsgrunnlaget, eksempler
og praktisk utprøving
Søknadsfrist: 1. september 2023.
Les mer om og søk på videreutdanningen “Musikkbasert miljøbehandling” på Nord universitet >>
Musikkbasert miljøbehandling
Kurset vil gi innsikt i hvordan musikk, sang og bevegelse kan brukes til å bedre kommunikasjon, livsmestring og økt verdighet knyttet til ulike helseutfordringer i samfunnet. Det omfatter arbeid knyttet til aldersrelaterte sykdommer og demensomsorg, psykisk helsearbeid og rusforebygging.
Musikkbasert miljøbehandling ved NTNU Gjøvik, 15 studiepoeng. Samlingsbasert videreutdanning.
Lær miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse; kunnskapsgrunnlaget, teoretiske perspektiv og utprøving av metoder (master-nivå)
Søknadsfrist: 15. juni 2023.
Les mer om og søk på videreutdanningen “Musikkbasert miljøbehandling” på NTNU Gjøvik >>
Les mer »
Like etter miljøterapeut og aktivitør Charlotte Stav, så første episode av Demenskoret på NRK, startet hun planleggingen av et nytt kor på Hølonda. Nå er hun dirigent for Hølonda helsekor med god hjelp av ansatte ved helse- og omsorgssenteret.
– Jeg er utdanna musikkpedagog, så jeg bruker mye musikk i jobben. I tillegg jobber jeg med musikkbasert miljøbehandling som er en metode for å få musikk inn i daglig pleie og omsorg. Jeg har hatt lyst, siden kanskje 2016, å lage et kor for personer med demens. Det at Demenskoret kom på NRK, var et lykketreff, sier Stav.
Første fredag i mars hadde Hølonda helsekor sin første øvelse, mens Avisa Gaula var med på korøving nummer to. De fleste i koret bor på «hjemmet», opplyser Stav, men det er også noen som bor i heimen sin. Ikke alle i koret har en demenssykdom, så det kan ikke kalles et demenskor. Totalt er det 17 som er med i koret, og noen av de hjemmeboende trenger skyss for å komme seg på øving.
 |
 |
Trengte ikke å foreslå det selv
Stav forteller at da Demenskoret ble vist på tv, var det ikke lenger bare hun som hadde lyst til å starte kor.
– Takket være den serien ble det et stort engasjement, så jeg trengte ikke foreslå det selv. Avdelingslederen her på Hølonda sto ved kontordøra mi og sa vi måtte få til et kor. Og da er det bare å sette i gang, sier Stav, som har en 40 prosent stilling ved «hjemmet» og er der to ganger i uka.
Kormedlemmene står i rekker foran dirigenten, og rommet fylles av velkjente sanger som «La oss leve for hverandre» og «Nidelven stille og vakker».
Kaffeslabberas etterpå
Etter øvelsen blir lokalet omredet og gjort klart for kaffeslabberas. Rundt et bord sitter det fire som koser seg med kaffe og vafler.
– Jeg kan ikke si jeg er med, sier Bodil Skogstad og dulter borti mannen sin, Jostein, som sitter ved siden av henne.
– Ja, det er jeg som er med. Det er artig å synge, synes jeg, sier Jostein til avisa.
Ved samme bord sitter Johanne Konstad som sier hun har sunget i kor i rundt 60 år.
– Jeg har sunget i Hølonda Songlag og Pensjonistkoret. Nå bydde det seg en ny mulighet. I dag satt jeg og strikket, og ble så irritert på strikkinga at jeg hiva det og dro hit i stedet. Jeg ble spurt om jeg ville gå meg en tur, så jeg gjorde det. Strikke kan jeg gjøre når som helst. Er det noe en får nok av, så er det tid, sier Johanne.
«Lån mine tenner»
I gangen ved siden av øvingslokalet er det også dekket på bord, for det er ikke plass til alle i det rommet som brukes til øvingslokale. Her sitter Nils Lindreitli fra Melhus.
– Jeg var nabo med Martin Bjerkaker, han sto i kor. Og det å være nabo med han uten å være med i kor, det gikk ikke, ler Nils.
– Er det noe du håper du får synge, for eksempel Elvis med «Love me tender»?
– Hehe, «Lån mine tenner», mener du? Da kan tennene gå på rundgang, sier Nils samtidig som en ansatt hører hva vi sier og begynner å synge på Love me tender, og da stemmer Nils i sammen med henne.
Etter kaffestunden, trekker kormedlemmene seg tilbake. Stav blir igjen for å snakke mer om tilblivelsen av koret.
– Den eneste måten å få til koret på var å få med de jeg følger opp individuelt i koret. Jeg fikk frigjort litt tid på den måten. Jeg skal på møte med kulturskolen om ikke lenge, og jeg er så glad for at vi bruker hverandre. At vi kan jobbe tverrfaglig. Hølonda helsekor er ikke mitt kor, det er vårt kor, påpeker miljøterapeuten.
Samarbeid med kulturskolen
Kulturskolen ønsker å se om de kan bidra med noen ressurser i Hølonda helsekor, og Stav vil sikre seg en som kan steppe inn for henne om hun blir forhindret i å lede koret en gang.
– Jeg trenger noen som kan spille piano og noen som kan ta øvelsen om det skulle være noe fravær. Det hadde vært fint om kulturskolen bidrar med sine musikkressurser, og om vi får til et samarbeid så er det bærekraftig. Da slipper jeg å søke om midler til vikar for eksempel. Noen midler trenger imidlertid koret, og da har Nasjonalforeningen for helse sin Melhus-avdeling vært en god støttespiller, ifølge Stav.
Dirigenten forteller også at det er behov for hjelp til å skys-se de som trenger det til og fra øvelse.
Pårørende har vært en drøm.
På spørsmål om Stav ser for seg å ta med koret ut for å møte et publikum, svarer hun:
– Ja, det tror jeg. Den første øvinga fryktet jeg det kunne bli et problem å få kormedlemmene til øvingslokalet, men takket være gode ansatte ved senteret så gikk det helt fint. Slik jeg ser det nå, og ettersom koret synger så fint, så tenker jeg at det ikke er utenkelig at vi kan ut i verden utenfor.
Videre forteller dirigenten at hun er så takknemlig for at pårørende til kordeltakerne har vært så positiv og imøtekommende. Det har vært som en drøm å kommunisere med pårørende, og det setter jeg stor pris på.
Var ikke bare å si «kom, kom»
Stav påpeker at det ikke bare var å si «kom, kom, nå skal vi starte et kor».
– Vi har hatt en skikkelig prosess på oppstarten. Vi bruker musikkbasert miljøbehandling som er en metode inn i koret. Det er første gangen vi prøver den metoden i et kor. Da kartlegger vi både hvordan de har det i løpet av et døgn, og vi kartlegger musikksmaken i forkant.
Miljøterapeuten forklarer at de bruker døgnvariasjonsskjema hvor time for time loggføres; når de eventuelt er engstelig, når de er glade.
– Alle sånne ting ble det funnet ut av før koroppstart. Den loggføringa fortsetter nå, for å se om det skjer noen endring med kormedlemmene. Vi ser allerede nå, etter bare to øvelser, store endringer hos mange.
Det er kun de som bor på «hjemmet» som har døgnvariasjonsskjema. De som bor hjemme får en annen vurdering i nært samarbeid med pårørende til de av kormedlemmene som har en demenssykdom.
– Men kartlegging av musikkpreferanser, den har vært den samme for alle i koret. Vi har fått ønsker og forslag fra pårørende og sangerne selv, og så har vi satt sammen det til en spilleliste.
Universitet følger prosjektet
Spillelisten er blitt presentert for én og én korsanger, og så er det notert ned hvilke hvilke sanger de responderer godt på.
– Det høres tidkrevende ut?
– Jeg har vært veldig heldig. Jeg jobber også på Nord Universitet der jeg har ei 40 prosent stilling i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. De følger dette prosjektet, så jeg har fått bruke ressursene derfra. På den måten har jeg fått kombinert de stillingene jeg har både der og her, og på den måten vinner begge parter. Det som òg er fint, er at personalet her har vært villig til å hjelpe meg. Det setter jeg utrolig stor pris på.
Stav forteller at kompetansesenteret skal skrive en rapport på koret, og for hver øvelse føres det logg.
– Det er et systematisk arbeid med dette koret. Det er ikke bare sang og musikk er gøy, det er ordentlig seriøst.
Saken er skrevet av Hege Willadsen. Saken stod på trykk 16. mars 2023 i Avisa Gaula.
Les også:
Les mer »
